Kampreferat Marnardal - Start torsdag 23. november i Finsland

Dette var dagen da vi endelig skulle revansjere det bitre tapet vi helt uventet gikk på mot Start tidligere i sesongen. Folk møtte opp i god tid, og det var et glødende engasjement fra alle kanter..Humøret var upåklagelig, og stemninga var til å ta og føle på...jiiihu!Dette kunne ikke bli annet enn en braksuksess! Vi startet oppvarminga med godt mot, og en herlig schlææææger av Jahn Teigen rungende ut fra anlegget. Sjella bra å varme opp til sånne toner, så vi ble godt klamme i hele mil uniformen...

Det ble en stormende jubel da vi entret banen, publikum var fra seg av begeistring.. Vi hørte kubjellene i det fjerne, så en stor takk til dere;) Etter at alle formaliteter med opprop og bekjentskap med dommerparet, var det duket for kampstart...(hehe, haha, hihi...)
Da Lotte hadde sjeika hendan med de sjella dommeran, var vi klare for slåssing. Mil damene var en smule fraværende i begynnelen av kampen. Hva årsaken til dette var, er ennå uvisst. Men etter hvert som vi fikk mil-maskineriet i gang, hjalp det til å få balanse i regnskapet. Nu kjør vi skreik folk, og vi ble mer og mer gira. Dette kunne vi virkelig ta hjem! Etter ei omgang med svært høyt tempo, god ballkontroll, ganske jevnt spill og mye gøy med heading av diverse slag, ble det blåst for en velfortjent pause! Nyyyydelig å kunne ta seg en pust i bakken, pese en liter vann og høre på trenerens velklangende kloke ord! Trenerteamet med Svein Roald og Øyvind hadde full jobb med å holde styr på oss.. Han eine gikk gjennom taktikken for neste omgang, mens han andre løp beina av seg for å fylle opp tomme vannflasker. Takk takk! I pausen ble vi ikke utsatt for noen tordentale, men heller noen rosende, oppmuntrende gloser om å fortsette å stå på, se på ball, og snu i tide.. Dette er vårt fokus, så me disse ordan hadde vi troa på at dette virkelig kunne gå veien. Pauseresultatet var sånn cirka 10-12..(???) Nå var det bare å håpe at dommeran hadde fått seg en etterlengtet pust i bakken, for me dette tempoet var det noen som trengte pausen mer enn andre...

Så var det 2. omganga da...Det er jo som seg hør og bør at det er nå at kampen avgjøres! Vi vandret med freidig mot ut på banen igjen. Det var jo bare å håpe at dette kunne gå veien. Det bølget fram og tilbake, og nervene lå tykt utenpå drakta! Lagene fulgte hverandre nesten helt til døra. Etter noen håveløse dommerbeslutninger, skulle dette vise seg å bli ennå vanskeligere..For hvordan var det med de to minutteran i den omganga der?Men vi lot oss absolutt ikke knekke av dette! Irene bakerst i buret stod som en levende vegg, mens vi andre løp som som noen forvirra høns rundt på betonggulvet. Dette var slettes ikke avgjort ennå!
Så var det bare 1 minutt igjen av kampen. Trenerteamet hadde lagt time-out lappen på bordet, tavla viste 22-23. Ingen husker hva som ble sagt da, og hva som skulle gjøres, men men..Vi hadde da 57 sekunder på å score dette målet. Men neida, nok en håveløs beslutning av dommerparet (var det ikke elitedømming kvelden før??). ramsland og birkeland ble hivt på hode og ræva ut me to helt bak mål utvisninger! nå gjaldt det å brette opp arman, og stoppe de forferdelige slitne start damene. Deres angrep ble avverget, og vi hadde da 17 sekunder på å få den ballen i mål. 22-23 lyste mot oss. Ut av de 17 sekundene ble det ikke gjort all verdens, men vi fikk nå kapra til oss et usselt lite frikast etter at en hodeløs takling av en start spiller endte med vond hals for kristin, og to minutter på den gule og svarte. MEN problemet var bare det at nå var tiden ute.. Hvordan i helgoland skulle vi få et poeng nå da? Jauda aus stilte opp med nesa mot mål, og et kobbel av start spiller foran seg, klar for å ta et direkte frikast. Etter en nøye gjennomgang fra dommeran sin side av hvordan dette skulle gjøres, var det bare å fyre løs.. Å det ble så absolutt gjort! Nå kommer mi inn på kveldens mest omdiskuterte situasjon og den som satte følelsene i sving hos hver og en.. Var dette mål, eller ikke? Skuddet var fyrt, tverrliggeren rista, ballen var inne i mål ein plass, og dommeran sto og kikka naudent på hverandre. Den ene mente blankt nei, mens den andre mente det var mål. Så å i heian skulle mi tru? Dette endte med en katastrofal beslutning om at det ikke var mål, og kampen ebbet ut med et forsmedelig ettmåls tap 22-23.. off og off so close!Briller og linser er på vei til dommer! Vi tuslet slukkøret av banen.Kampen var tapt!

Takk for go støtte:) Men ikke fortvil, vi lover å komme sterkere tilbake ved neste anledning. Vi minner samtidig om neste hjemmekamp som er lørdag 10.des. Ta med pepperkakene, og strøm i hopetall til Finslandshallen. Kampen starter 16.50. Vær gjerne ute i go tid for å være sikret god plass. Dette blir nok en kamp med høyt tempo og mange heftige taklinger. Mi sjåast;)

Førjulshilsen fra ausland og birkeland:)